Behandlinger for nevrogen tarmdysfunksjon

Behandling og håndtering av symptomer for nevrogen tarmdysfunksjon bør behandles individuelt. Det er ikke én behandling som passer for alle. Behandlingsformen bør tilpasses den enkeltes behov for at behandlingsrutinen skal fungere så effektivt som mulig.

Denne artikkelen forklarer forskjellige behandlingsmetoder med en steg-for-steg-tilnærming. Det anbefales at de som lever med nevrogen tarmdysfunksjon (NBD) starter behandlingen nederst i pyramiden (som vist nedenfor), med de minst invasive behandlingene. Dersom behandlingen ikke fungerer, eller ikke gir et optimalt resultat, anbefales det å gå opp ett nivå. Du bør snakke med helsepersonell for å sikre at du er satt på den behandlingen som er riktig for deg.

Behandlingspyramide for tarm. Trinn 1: Kosthold og væske, endring i livsstil, laksativer. Trinn 2: Digitalstimulering, stikkpiller, biofeedback. Trinn 3: Transanal irrigasjon. Trinn 4: Sakral nervestimulering. Trinn 5: Antegrad tykktarmirrigasjon. Trinn 6: Sakral fremre rotstimulering. Trinn 7: Stomi.

Behandlingspyramide for tarmproblemer når du lever med MS

Behandlingspyramiden er laget for å hjelpe helsepersonell og pasienter gjennom behandlingsstigen for NBD. Den viser hvilke behandlinger som er tilgjengelig for tarmproblemer, men den oppmuntrer også de som lever med NBD til å vurdere mindre invasive alternativer der det er mulig.

Endringer i livsstil, kosthold og væske, samt laksativer

Et kosthold som inneholder fem porsjoner frukt og grønnsaker, sammen med større mengder fullkornsprodukter, som fullkornsbrød og grove frokostblandinger er et generelt råd som bør følges hver dag. Ved å opprettholde et sunt kosthold kan konsistensen på avføringen vurderes, og endringer i kostholdet kan justeres etter det for å oppnå ønsket konsistens.

Væskeinntak er også viktig. Det er anbefalt at en voksen person inntar mellom 1,5-2,5 liter væske per dag. Du kan enkelt se om du drikker nok ved å se på fargen på urinen din. Dersom urinen er lys gul indikerer det at du har fått nok væske.

Kvinne holder en tablett og et glass med vann

Avføringsmidler som inntas oralt kan også tas for å få i gang bevegelse i tarmen. Avføringsmidler som inntas oralt inkluderer vanligvis både stimulerende midler som får i gang bevegelse, og mykgjørende midler, som skal forme avføringen. Dette kan tas regelmessig for å opprettholde en forutsigbar avføringskonsistens. Når man tar avføringsmidler bør man tenke på hvordan resultatet påvirker tarmaktiviteten, og hvordan det håndteres.

Andre ikke-invasive behandlinger for tarmproblemer

Illustrasjonsbilde av finger som roterer nederst i analkanalen for å sette i gang bevegelse i tykktarmen

Digital rektalstimulering er en vanlig behandlingsstrategi for mennesker som lever med NBD. Det er en teknikk som brukes for å stimulere bevegelse av avføring ned til endetarmen slik at man kan starte tømmingen på ønsket tidspunkt. Digital stimulering utføres ved at man har på hansker og smører glidemiddel på en finger som føres opp i analkanalen og deretter roteres i en sirkelbevegelse. Dette fortsettes enten frem til den ytre lukkemuskelen er avslappet, avføring kommer, eller til den indre lukkemuskelen trekker seg sammen, som signaliserer bevegelse i tykktarmen.

Illustrasjonsbilde av innsetting av stikkpille

Medikamenter kan komme inn i kroppen din på ulike måter, som piller, væske eller injeksjoner. Stikkpiller er en annen måte å få inn medikamenter. Det er en liten rund eller kon-formet pille som settes inn i endetarmen hvor den slipper ut medikamentene. Ofte kan bruk av stikkpiller sette i gang bevegelser i tarmen innen 20-30 minutter.

Etter konservative tarmbehandlinger

Dersom behandlingene i de to nederste nivåene av pyramiden ikke virker må du kanskje gå videre til andre behandlingsmetoder, etter samtale med helsepersonell.

Illustrasjonsbilde av Peristeen Plus system som er festet til låret og person som pumper

Transanal irrigasjon for behandling av tarmproblemer

Transanal irrigasjon (TAI) er en mindre konservativ behandling. Det innebærer å føre vann inn i tarmen for å få avføring i endetarmen og den nedre delen av tykktarmen til å komme ut. Vann kommer inn i tarmen ved bruk av et rektalkateter. TAI kan være nyttig for de som opplever avføringslekkasje, forstoppelse, magesmerter i forbindelse med tømming, oppblåsthet eller som opplever at tarmtømmingen tar lang tid. Det er funn som viser at denne behandlingen øker den symptomrelaterte livskvaliteten til de som lever med NBD.

Illustrasjonsbilde av en elektrode som er plassert ved halebenet og nervesignaler som går til hjernen

Sakral nervestimulering for tarmproblemer

En annen mer invasiv behandling for NBD er sakral nervestimulering. Her blir elektroder implantert i nerverøtter i kroppen. Når man påfører en kort, høyspent stimulering vil tykktarmen øke aktiviteten og redusere forstoppelse. Det kan også starte avføringsprosessen.

Illustrasjonsbilde av væske som går inn i tykktarmen for å skylle ut avføring

Antegrad tykktarmsirrigasjon

Denne prosedyren er vanligvis kjent som ACE-irrigasjon, og kan starte tarmbevegelse ved å skylle tarmen med væske. En stomi blir anlagt på magen, som gir mulighet til å føre inn en saltvannsløsning via et kateter inn til tarmen. Tarmbevegelsen vil vanligvis starte etter 30-60 minutter. Denne prosedyren gjennomføres regelmessig, ofte daglig, og bidrar med å forebygge forstoppelse og avføringslekkasjer.

Illustrasjonsbilde av elektrode som er koblet til en pulssimulator og festet til nerver

Sakral fremre rotstimulering

Sakral fremre rotstimulering (SARS) kan brukes for å bidra til å støtte tarmfunksjonen dersom den er påvirket av MS. Denne prosedyren innebærer å sende små elektriske signaler gjennom utvalgte sakrale nerverøtter via en elektrode som er koblet til en elektrisk pulsstimulator som er implantert i rumpa. Dette kan bidra med å korrigere beskjeder mellom tarmen og hjernen, og dermed endre hvordan tarmen oppfører seg. Hvis tarmatferden bedrer seg kan man implantere en pulsstimulator permanent.

Illustrasjonsbilde av person som ser på stomien sin i et speil

Anleggelse av stomi

Anleggelse av en stomi, eller utlagt tarm, er ofte betraktet som siste utvei når man skal behandle NBD. Det er likevel studier som viser at anleggelse av stomi kan øke enkeltes livskvalitet betraktelig i tillegg til å gi økt selvstendighet, ved å redusere tiden brukt på håndtering av tarmen.