Andreas erfaring med å leve med blære- og tarmproblemer

Andrea Pasquali er 45 år gammel og bor i Italia. Han giftet seg med sin kone Roberta i 2012, og de har en liten datter, Rachele. Han bor på landsbygda, omtrent 10 minutter fra sentrum. Det er der han vokste opp, og det har alltid vært et sted hvor han kunne lade batteriene. Det tok litt overtalelse å få Roberta til å flytte dit, men da hun først opplevde det enkle og fredelige livet på landet, ble hun overbevist. Andrea elsker å tilbringe tid med venner og familie, og før han fikk diagnosen MS, brukte han tid på å trene og gå på treningsstudio.  

“MS-en min var ikke noe som skjedde gradvis. Den rammet meg umiddelbart og med full kraft.”

Andreas reise med MS begynte ganske brått. Fire måneder før MS-utbruddet begynte han å få korte episoder med ubehag når han urinerte. Kort tid etter begynte tarmproblemene, som førte til forstoppelse og manglende evne til å ha tømme tarmen. Etter at han ble lam fra livet og ned, ble han umiddelbart innlagt på sykehus og fikk diagnosen progressiv remitterende multippel sklerose.  

“Fra det øyeblikket jeg fikk diagnosen, har familien min vært avgjørende. De er alt for meg. De ga meg styrke og lyst til å kjempe, komme meg tilbake og gå igjen.”

I begynnelsen var Andreas blæreproblemer milde. Det begynte med en ubehagelig følelse i blæren. Etter at MS-en brøt ut, oppdaget han imidlertid at blæren var helt blokkert, og han klarte ikke å tømme seg i det hele tatt.

“Jeg skjønte at jeg hadde et blæreproblem fordi jeg hadde sterke smerter i underlivet. Jeg klarte ikke å tømme blæren. Jeg presset for å tømme blæren, men klarte det ikke.”

Andreas løsning på blæreproblemene var intermitterende kateterisering.

 “Å bruke de klart-til-bruk, intermitterende katetrene var som å bli født på nytt. Jeg kunne gå på toalettet normalt igjen.”

Kateterisering gjorde at han fikk tilbake kontrollen over blæren og ga ham friheten til å gå tilbake til mange av aktivitetene han pleide å gjøre før.

Det er naturlig nok en læringsprosess når man begynner med selvkateterisering. Andrea var i begynnelsen bekymret for hvor ofte han skulle kateterisere og om han ville være i stand til å føle når det var på tide å gjøre det. Han hadde mange spørsmål, og syntes det vanskeligste var å komme inn i en god rutine. 

“Det tok litt tid å finne den rette rutinen med intermitterende selvkateterisering, slik at jeg kunne gå ut med familien igjen og gjøre de samme tingene som før.”

Over tid lærte han å kateterisere mens han var på farten, og begynte å utvikle sin egen kateteriseringsrutine som passet for ham. 

Kort tid etter at han fikk problemer med blæren, begynte Andrea også å merke at han hadde problemer med tarmen. Det var perioder hvor han var forstoppet i ti dager. Først prøvde han å løse problemene med avføringsmidler, men oppdaget snart at transanal irrigasjon (TAI) kunne hjelpe ham med å regulere tarmen. 

“Da jeg innså at tarmene mine ikke fungerte, samarbeidet jeg med nevrologen min for å finne en løsning. Senere ble jeg anbefalt å begynne med transanal irrigasjon.”

Peristeen® Plus har vært til stor hjelp for Andrea med tarmproblemene hans. Han utfører skylling annenhver dag, kombinert med avføringsmidler. Akkurat som med kateteriseringen, måtte Andrea venne seg til den nye Peristeen Plus-rutinen.  

Når du begynner med transanal irrigasjon, er det alltid viktig å være oppmerksom på at det kan ta litt tid før tarmen din blir vant til denne formen for tarmbehandling. Å være konsekvent i rutinen din er den beste måten å legge til rette for å lykkes.1 For Andrea hjalp transanal irrigasjon, kombinert med endringer i kostholdet, ham med å holde tarmen i gang og håndtere forstoppelsen på best mulig måte. 

“Mitt råd til andre i min situasjon er å akseptere at disse teknikkene – intermitterende selvkateterisering og transanal irrigasjon – er en hjelp. Det er en hjelp du gir deg selv. Det gir deg et bedre liv.”

Hvis du har spørsmål eller bekymringer om blæren eller tarmen, er du ikke alene. Du kan kontakte Coloplast Assistanse for å få hjelp. 

“Alle i Coloplast Assistanse er svært tålmodige og forståelsesfulle. Du kan ha mange spørsmål, og de tar seg alltid tid til å svare og hjelpe deg med å finne de svarene du trenger.”

Venner og familie har vært Andreas viktigste støtte siden diagnosen. De har gitt ham styrke og lyst til å presse seg selv, til å bli frisk og gå igjen. Andrea og familien kan nå igjen gå ut og spise middag sammen i byen. De kan gå turer langs innsjøen, og rutinene for blære- og tarmhåndtering har hjulpet ham med å bli kvitt frykten for å forlate huset. 

Nå jobber Andrea som frivillig for den italienske MS-foreningen, der han tilbyr hjelp til andre som lever med MS, blant annet ved å bidra med transport og støtte der det trengs.